Industriarvmat | Tilbake i tid | Rjukan Matfestival

Industriarvmat   

Rjukan Matfestival ønsker å sette fokus på den historiske matarven knyttet til industrien og oppbyggingen av Rjukan. Målsetningen er å opparbeide kunnskap som legger grunnlag for å utvikle matopplevelser med historiske røtter. Vi er derfor glade for å kunne tilby en smakebit av verdensarven på matfestivalen!

Historiske matopplevelser

Vi ønsker å utvikle kunnskap om matens plass i industriarven, og legge grunnlaget for autentiske matopplevelser utviklet i samarbeid med lokalt næringsliv.

Formidling på festivalen

Rjukan Matfestival er en formidlingsarena for mat i industriarven. Det er historisk sus over det å kunne smake på det samme som Sam Eyde fikk servert!

Turisme

Innovasjon Norge har gjort undersøkelser blant turister i Norge som viser at opplevelser knyttet til mat og drikke er svært viktig for de som ferierer i landet. Råvarekvalitet og lokale spesialiteter og tradisjoner er blant det som fremheves.

Samarbeid

Matopplevelser av høy kvalitet basert på lokale råvarer blir til i nært samarbeid mellom lokale råvareprodusenter og serveringssteder.

Lokal og regional matsatsing

En rekke ulike initiativ og prosjekter inngår i den spennende lokale og regionale matsatsingen som foregår i Telemark-regionen.

Matkultur i Tinn

Tinn har en lang mattradisjon med særegne spesialiteter som følge av sin lokalisering langt inne blant fjell og daler.

Matkultur i Tinn

Vi kan være stolte av den lange og tradisjonsrike matkulturen i Tinn. I Telemark er fjellene høye og dalene dype, og folk har bodd spredt over et stort areal. Spesielt i de indre bygdene av regionen ble det utvikling mange særegne tradisjoner som følge av begrenset kontakt med omverdenen i tidligere tider. Eldgamle skikker og tradisjoner har siden blitt bevart i århundrer.

Tradisjonsbakst som lefse, brau (flatbrød) og ovnsbrød, meieriprodukter som ost, smør, prim og rømme, og måltider basert på ferskvannsfisk, viltkjøtt, kjøtt og flesk fra husdyr, korn, supper og grøtretter, var en viktig del av kostholdet i det gamle bondesamfunnet i Telemark. Ferskt kjøtt spiste man bare i slaktetiden siden det ikke var tilgang til kjøl og frys. Tørking, salting, hermetisering, røyking og speking av kjøttet var vanlige konserveringsmetoder. Det ble laget ulike typer saft av frukt og bær, og mange brygget også eget øl, gjerne maltøl eller sirupsøl.

Om Sam Eyde og Oselia Osuldsen

Industriarven på Rjukan handler om fossefall, strøm, kjemiske prosesser, rallare, industri og mye annet – men dypest sett handler det om mat. Det handler om kunstgjødsel og hvordan man kunne forenkle bondens arbeid og produsere mer mat til befolkningen i verden. Det ble starten på en ny industriell revolusjon i Norge, og det som i dag er oppført på UNESCO sin verdensarvliste som Rjukan-Notodden industriarv.

Sam Eyde – grunnleggeren av Norsk Hydro og primus motor for industriutviklingen – hadde stor apetitt for bordets gleder. Allerede fra barndomshjemmet i Arendal var han vant til gode måltider, der tjenestepiken Oselia Osuldsen stod ved grytene hos den velstående familien Eyde i det som da Norges rikeste by. Oselia var utvilsomt både pliktoppfyllende og dyktig på kjøkkenet, og etterlot seg også en kokebok og notater med 280 oppskrifter. Utviklingen av industrien introduserte Tinn for helt nye mattradisjoner, og middagsselskaper ble verdsatt som arena for hyggelige sammenkomster og dypere samtaler. Det var også over en bedre middag at Sam Eyde og Kristian Birkeland møttes for første gang – og som Sam Eyde senere karakteriserte som «Den norske kvelstoffindustriens fødselsdag»!